Paris, 1939

I går fikk jeg en konvolutt i postkassa. I konvolutten lå det et postkort, et postkort fra Paris, skrevet i 1939. DET er det beste jeg noen gang har fått i posten, DET var kjærlighet. Det lukter godt. Gammelt. Jeg lurer på hva som står, prøvde å oversette på google translate, men klarer ikke å tyde løkkeskriften. Noen som vil hjelpe?

Can you keep a secret?

From now on..

Kunne du tenkt deg å dele litt av blodet ditt med en som trenger det mer?

I dag har jeg vært i blodbanken og gitt blod for aller første gang! 22.juli satt et støkk i meg, og etter den massakeren ville jeg gjøre noe, jeg ville hjelpe. Derfor meldte jeg meg som blodgiver. Jeg har ikke fått gitt blod før nå i dag, og det føles helt herlig! Altså. Jeg er ikke glad i sprøyter og slikt, det var ubehagelig der og da, men tanken på at et lite stikk for meg kan redde et liv, gjør det verdt det! Jeg oppfordrer alle som har helse og alle som har mulighet til det, til å melde seg som blodgiver? Har du lyst til å redde liv?

Les mer her.

Ny uke..

.. nye muligheter. Starter mandagen med blanke ark, og en god frokost. Brødskiver i seg selv lager grøsninger nedover ryggraden min. Minner vekkes og jeg tenker på lunsjpakka på barneskolen og store deler av ungdomsskolen. Slappe brødskiver med svett gulost, salami eller leverpostei med agurkskiver har satt sin skrekk i meg. MEN! En brødskive kan bli så mye bedre enn det bare med enkle grep. Dagens frokost består av to ristede brødskiver med kremost, spekeskine og paprika. Fantastisk godt! Ved siden av må jeg ha et glass melk (dagen er ikke den samme uten) og en varm kopp te. 

Ha en fin mandag alle mann.

Crazy, stupid..

.. motherfuckings love. Ja, jeg har nettopp vært og sett filmen. Om den var fin? Nei (jo). Filmen er ferdig, klokka er 23 og jeg trasker hjem. Det er mørkt. Det regner. Det er søndag kveld, i morgen er det mandag. Sokken på den høyre foten min er på vei til å skli av inni skoen. Jeg snufser, ikke fordi jeg er lei meg, men fordi det er høst. Snart er det vinter. Det er ikke så mange ute (det er tross alt søndag kveld), men de som jeg faktisk ser ute, har noe jeg ikke har. Absolutt alle jeg ser, har noe jeg ikke har. Crazy, stupid, motherfuckings love. Jeg blir kvalm. Spiste jeg for mye baconsnacks og smågodt?

Jeg kommer hjem. Stille. Folk har lagt seg. Jeg løper på do, drakk for mye på kinoen. Tomt for dopapir. Fuck. Jeg lukker meg inn på rommet, vil tenne noen stearinlys. Ikke noe mer fyrstikker? Går inn på rommet til roomie (som er hos sin crazy stupid love) for å lete etter fyrstikker. Finner ikke. Leter i stua, finner ikke. Ser i kjøkkenskuffen, finner. Låser meg inn på rommet igjen, går til vinduet for å tenne lys. Ser ut av vinduet, nede på gatehjørnet står det et nyforelsket par som ikke klarer å si hade til hverandre. Crazy stupid love. Jeg har lyst til å åpne vinduet, hyle, skrike. Det hadde kanskje vært litt crazy stupid? Jeg lukker gardinene.

Dette har vært en rolig helg. Fredag kveld: hjemme. Lørdag kveld: hjemme. Søndag kveld: miserabel. Jeg må ut, møte noen. Hvem som helst. Nei, man kan ikke planlegge å møte noen har jeg hørt. Man møter noen når man minst venter det, så slutt og prøv. To uker siden, jeg prøvde ikke og jeg møtte noen. Han. Fine ord, sjarmerende smil, møtende blikk. Han ville se meg igjen, til uken. Torsdag passer fint. Torsdag morgen: tannpine, lørdag? Lørdag passer fint. Lørdag, 20 minutter før vi skal møtes: Jeg kan ikke komme. Beklager.

Crazy stupid love. Ok. Jeg skal slutte, virkelig slutte. Jeg skal ikke forvente noen ting. Null niks! Det eneste jeg skal forvente er enda en doochbag. Fordi det er det eneste som finnes. Crazy stupid.

Søndag

Det er søndag. Klokka er 16:30 (shit, 16:30!) og jeg sitter i morgenkåpe og saueskinnstøfler. Jeg har stått opp fra senga, men jeg har ikke gjort stort annet. Drukket et glass melk, spist sjokolade. Guri, det er snart kveld og jeg har ikke spist frokost engang!! Men det er vel sånn søndager skal være. Ihvertfall regnværssøndager. Ja, for det regner tenkt! Så da skal jeg ikke ha dårlig samvittighet. Eller.. Jeg burde vaske badet, det er jo min tur denne uka og siste sjanse i dag. Gjør det etterpå.

God søndag.

Fine treet mister snart alle bladene sine. Da er det vinter. Jeg er ikke klar.

Water For Elephants

Jeg og roomie så denne filmen i går. For en fantastisk fin film! Som dyreelskere ble vi veldig engasjerte, vi skrek og hylte og ble nesten sinte på noen av karakterene i filmen. Noe som beviser at filmen var bra skrevet og skuespillerene gjorde jobben sin. Reese Witherspoon er elsk.

Herlig lørdag.

Jeg liker lørdager. Ihvertfall når man har fri fra jobb, været er fint og folk er happy. Jeg sov lenge, spiste en herlig frokost og dro for å møte kjære storesøs klokka 15. Vi satt oss på Café Sør, spiste, drakk kaffe, drakk cola og skravla (noe vi alltid gjør. Klarer du å stoppe kjeften vår, skal du få en premie). Så dro vi (og med vi mener jeg storesøs) for å bruke penger. Klær, klær, klær - til og med til meg! Hurra! Så ble vi tørste og dro på Friday's for å kjøpe drikke. Etter at vi hadde slurpa i oss litt brus, dro vi hver vår vei.

Da jeg kom hjem til min kjære roomie, lagde vi lørdagsmiddag. Den beste lørdagsmiddagen vi noen sinne har lagd! Etter at vi (eller jeg) hadde blitt så mette at vi (jeg) var kvalme, var det tid for lørdagsgodis og film! "Water For Elephants" var en fantastisk fin film, just sayin'. Etter filmen så vi den nyeste episoden av Grey's Anatomy (love). Så var det natta.

Sånn. Da har jeg rett og slett bare ramset opp hele lørdagen min jeg. Yes!

 

Let's move!

Just me.

Jeg bor i et kollektiv på 5. Akkurat nå er det ingen her, bare meg. Meg, stearinlys og James Morrison. Mmmm, god helg.

Fysen?

Kjenner du noen ganger at du plutselig har lyst på noe godt? At du blir fysen på noe søtt? Vel, jeg har en bitteliten oppskrift på lur som jeg og min roomie prøvde ut i går. Smuldretopping med bringebær og smeltet sjokolade! Du får smaken av bakst, du får smaken av noe søtt, du får smaken av noe friskt og du får smaken av smeltet sjokolade. OG det er superenkelt! Trenger jeg å si noe mer? Ok, here we go.


Dette trenger du: 
- Smør
- Mel
- Sukker
- Sjokolade
- Bringebær

1. Skru ovnen på 175grader.

2. Del smør i terninger og legg i en bolle. Siden vi ikke har noen oppskrift, må man bare ta det på følelsen hvor stor mengde man skal lage. Hvor fysen er du?

3. Tilsett mel og sukker. Kna sammen. Ikke ta for mye av gangen, mye bedre å føle seg frem og tilsett litt og litt.

4. Legg frosne bringebær i en ildfast form slik at de dekker hele bunnen. Fordel smuldretoppingen over bringebærene.

5. Klapp forsiktig toppingen slik at den blir "flat" og dekker bærene. Stikk hull med en gaffel litt overalt (bare for moro skyld).

6. Sett formen i midt i ovnen og la den stå til deigen blir gyllen. Mens smuldredeigen og bærene godgjør seg, kan du smelte sjokolade over et vannbad. Vi valgte lys kokesjokolade, fordi den var billig.

7. Tada. Fordel på en tallerken (eller flere, kommer ann på om du vil dele med noen) og topp med smeltet sjokolade. Det fikk jeg dessverre ikke tatt noe bilde av, vi var for fysne og grådige til å la kamera få se.

Bon appétit! 

Karma, kan ikke du og jeg bli venner?

Jeg er da ingen bitch. Eller...?

Fint.

Bøker. Strikkegensere. Latter. Mat. Sol. Kaffe. Saltvann. Musikk. Dans. Kjoler. Sennepsgul. Hunder. Gitar. Juni. Lister. Postkort. Te. Filmer. Klemmer. Sko. Måkeskrik. Ord. Leppestift. Minner. Smil. Morgenkvitring. Neglelakk. Sukkerspinn. Trikk. Jordbær. Park. Du. Solbriller. Prikker. Hengekøye. Muffins. September. Dialekt. Kremmerhus. Levende lys. Vin. Øyenkontakt. Vanilje. Fjell. Converse. Snø. Liljer. Ring. Kirsebær. Skjerf. Rustrødt. Sløyfer. Sjokolade. Dagbok. Papirposer. Reker. Polkagris. Parfyme. Kyss. Galopperende hester. Frokost.  Humor. Søstre. Radio. Kakao. Piano. Ugler. Kart. Reiser. Polaroid. Paris. Skoleboller. Regn. Bringebær. Vintage. Julekos. Tårer. Han.

Hallo, her er jeg.

Hei, jeg heter A og jeg er en blogger. Jeg har et eksponeringsbohov til de tusen, uten at jeg vil at noen skal vite hvem som eksponerer. Hodet mitt er på nippet til å sprenge, og noe må gjøres. Løsningen er enten å skrike ut i nabolaget hver gang jeg får en sprø tanke, eller å lage en blogg hvor jeg i ro og mak kan fortelle resten av verden om alt som dukker opp i hodet mitt.

Yes.

(...)

I skrivende øyeblikk er hodet ganske tomt, det skjer jo det og. Så da sier jeg bare: Fortsettelse følger..